onsdag 10. juni 2015

dance like nobody's watching

dans som om ingen ser på.. 
Jeg kjenner ikke antallet butikker som selger skilt, bokser, putetrekk og wallstickers med lignende quotes- som jeg kjøper fordi jeg inspireres av budskapet. Men lever jeg det ut?
«..alle våre opplevelser i verden hviler på kroppens persepsjon, som vil si at vi med hele kroppen er oppmerksomme på vår tilstedeværelse i verden, på det vi gjør der og på det som skjer med oss der, mens det skjer» (Merleau- Ponty i Løkken 2013;31)
Små barn gir ofte en umiddelbar, sanselig og kroppslig respons på musikk (Sæter, 2012). Inntrykket får et uttrykk. Impulsen får et medium. Følelsen oppleves i en kropp. Direkte og spontant. Allerede fra fødselen av kan vi se nyfødte reagere på lyd og musikk med bevegelser- spellende bein og fektende armer.

Noe jeg virkelig misunner Toddlerene er deres estetiske væremåter. Nysgjerrigheten. Undringen. Åpenheten. Uttrykkene. Ektheten. For en tilstedeværelse i egen kropp og følelsesliv! Jeg betrakter meg selv som en mindre kreativ giraff på hockeyskøyter når det kommer til koordinerte bevegelser, men likevel.. det er ikke ensbetydende med at jeg ikke bør kunne uttrykke meg og oppleve verden gjennom dans. Det betyr bare at du ikke trenger å se på..

Kilder:

Løkken, Gunvor (2013) Toddleren som kroppssubjekt. I Småbarnspedagogikk. Cappelen Damm Akademisk 

Sæter, Morten (2012) Musikalsk utvikling- en helhet. I Barnet og musikken. Universitetsforlaget


onsdag 3. juni 2015

lek og spill- to sider av samme sak?

Til ettertanke..

Har du noen gang tenkt over at på mange språk er ordet for å leke og å spille det samme? For eksempel engelsk- to play. Tilfeldig? Selvfølgelig? Fiffig? Om ikke annet utrolig meningsfullt i denne konteksten.


to play or not to play,
that's not even a question


Kilde: Sæter, Morten (2012). Barnet og musikken. Universitetsforlaget

mandag 1. juni 2015

Sangdoktor

"Sangdoktor, jeg er sangdoktor. Jeg gjør alle store og små friske med min sang.."

Denne trallen hørte jeg fra baksetet en dag jeg skulle levere i barnehagen. Fantorangen har med seg sanger i kofferten sin og synger for sin venn Eddie som har kokosnøtta-sitter-fast-på-hodet-syken og andre alternative diagnoser. Fantorangen synger, problemet løses. Det slår meg at det kanskje ikke den mest aktuelle problematikken med tanke på utfordringer i dagens barnehager, men det er likevel noe nydelig naivt OG faktisk reelt i dette konseptet. I boka Den musiske medisin av lege Audun Myskja kan vi lese om dokumenterte studier som viser at musikk kan gi fysisk og muskulær avspenning, øke nivået av endorfiner, lindre smerte, redusere angst og virke bevissthetsendrende.

Selvfølgelig blir det for banalt å tenke at en sang kan løse alle problemer, men vi trenger heller ikke undervurdere sangen og relasjonens krefter. Mange av oss har vel selv erfart at et skrubbsår gjør litt mindre vondt på et fang, plastra med en sang. Det er nok noe i Per Sivle sin både originale og omskrevne tekst om "dei mjuke ord/vek" som går til hjertet- enten det er de trøstende ordene eller de beroligende melodivendingene teksten opprinnelig handlet om. Oppfordrer alle til å alltid bære med seg sin fiktive sangkoffert. Fyll den opp med sanger, nærhet og tilstedeværelse. Du vet aldri når noen trenger en Sangdoktor..

Kilder:
Myskja, Audun (2003). Den musiske medisin. Cappelens Forlag AS
Fantorangen, NRK