onsdag 10. juni 2015

dance like nobody's watching

dans som om ingen ser på.. 
Jeg kjenner ikke antallet butikker som selger skilt, bokser, putetrekk og wallstickers med lignende quotes- som jeg kjøper fordi jeg inspireres av budskapet. Men lever jeg det ut?
«..alle våre opplevelser i verden hviler på kroppens persepsjon, som vil si at vi med hele kroppen er oppmerksomme på vår tilstedeværelse i verden, på det vi gjør der og på det som skjer med oss der, mens det skjer» (Merleau- Ponty i Løkken 2013;31)
Små barn gir ofte en umiddelbar, sanselig og kroppslig respons på musikk (Sæter, 2012). Inntrykket får et uttrykk. Impulsen får et medium. Følelsen oppleves i en kropp. Direkte og spontant. Allerede fra fødselen av kan vi se nyfødte reagere på lyd og musikk med bevegelser- spellende bein og fektende armer.

Noe jeg virkelig misunner Toddlerene er deres estetiske væremåter. Nysgjerrigheten. Undringen. Åpenheten. Uttrykkene. Ektheten. For en tilstedeværelse i egen kropp og følelsesliv! Jeg betrakter meg selv som en mindre kreativ giraff på hockeyskøyter når det kommer til koordinerte bevegelser, men likevel.. det er ikke ensbetydende med at jeg ikke bør kunne uttrykke meg og oppleve verden gjennom dans. Det betyr bare at du ikke trenger å se på..

Kilder:

Løkken, Gunvor (2013) Toddleren som kroppssubjekt. I Småbarnspedagogikk. Cappelen Damm Akademisk 

Sæter, Morten (2012) Musikalsk utvikling- en helhet. I Barnet og musikken. Universitetsforlaget


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar