PLAYnotehefte

Cover: Emma Mathea Vatnedalen Vik

Dette prosjektet begynte som mitt første FoU-prosjekt ved Universitetet i Stavanger. Det ble foretatt en spørreundersøkelse i barnehager rundt hvilke sanger som blir brukt i hverdagens mange rutiner og overganger. Ut ifra barnehagepersonalets besvarelser skulle metodikk bli laget. Hvilke situasjoner skulle gjerne hatt en sang – trengte de alternativer til Labbetussemann?  

Et par sanger ble til flere, et musikkterapisamarbeid ble til, barnehagelærerstudenter inspirerte, barn skapte, kor sang, arenaene ble mange og sammensatt.. til slutt ble PLAY en samling av egenkomponerte aktiviteter og sanger – til lek, samspill og overganger. Repertoaret inneholder velkommen- og avslutningssanger, rammesanger for samspill med ulike instrumenter, sanger med bevegelser, sanger tiltenkt språkgrupper og sanger som kan synges i barnehage/skolekor.

Musikk er for oss som musikkterapeuter et medium for samhandling, kommunikasjon og utvikling. Våre mål er blant annet å skape trygge rammer for utfoldelse, legge til rette for mestringsopplevelser, bidra til å styrke identitet og følelsen av tilhørighet, fremme humor og kreativ energi. Tanken med PLAY er å formidle at musikken er for alle, at alle kan delta - på sine måter - dersom vi tilrettelegger, bygger relasjoner og et rom med mangfold og takhøyde. Vi ønsker at sangene gir inspirasjon til meningsfulle møter i / rundt / gjennom musikk, og at de får liv og puls i barns tempo og tonearter.

I løpet av høsten 2017 vil det komme enkle lydopptak / videoer av enkelte låter på YouTubekanalen PLAYnotehefte. Trykk på abonner dersom du ønsker automatiske oppdateringer etter hvert som sanger legges ut.  Evt skriv inn linken: https://www.youtube.com/channel/UCF7digJyfvz-j0HsR6cZtaA

For bestilling, send oss mail på playnotehefte@gmail.com 

Vi håper du finner deg en favoritt som kan synges, spilles, danses og sanses igjen og igjen!

Gunnfrid S. Fjelde &

Anne-Linn Malia Vatnedalen Vik 

livet

da jeg var liten ville jeg bli stor

men som stor savner jeg livet som liten

da jeg bare levde

unik

bare du er du, og når du er deg

kan jeg tørre å være - meg

sølepytten

de voksne sa det var bare en sølepytt, men vi så et hav av muligheter

dont grow up - its a trap

I et intervju med Anne Lindmo svarte Sigvart Dagsland noe om at man som foreldre har to valg i forhold til oppdragelse. Du kan enten lage et regime med masse regler, eller du kan sette deg på første rad med popcorn..
Som menneske må man forholde seg til ulike regelverk. Noen er begrensende, andre befriende. Noen gir deg trygghet, andre utfordrer med risiko. Noen viser deg en vei, andre gir deg et kart. Noen gir deg noter, andre oppfordrer til improvisasjon. For at et barn skal utvikle seg til å bli den beste utgaven av seg selv tror jeg det er viktig at vi voksne ikke er så opptatt av å holde balansen at vi blir redde for å ramle av stokken. Man kan risikere å bli for dannet og veloppdragen.

(hjemme hos oss hopper vi ikke i sofaen, men vi danser så ofte vi kan!)

"...du elsker barn du, mamma!"

Denne uka signerte jeg fornøyd en forlenget kontrakt med UiS og får undervise enda et år i musikk på barnehagelærerutdanningen der. Et par timer senere ble jeg gjort oppmerksom på en nominasjon til Morgenbladets kåring av årets beste formidler. Les saken her. Jeg ble både paff og flau og selvfølgelig veldig glad. Det er ikke alltid like lett å ta pulsen på eget klasserom. Min målsetning er at undervisningen skal inspirere og engasjere studentene til å være gode for musikkfaget. Noen er eller blir også gode i faget. Felles for våre studentene, er at de skal på jobb for å leke med de jeg personlig digger aller mest - barna!

For et par dager siden sa min datter litt ut av det blå ”…du elsker barn du, mamma!”. Ja, det gjør jeg virkelig. Og jeg elsker musikk! Og de man er glad i vil man gi det beste av næring til livet. Derfor tar jeg vare på denne nominasjonen i en hjerteskuff på kontoret, og fortsetter å brenne og gestikulere for det jeg tror på. Musikk til barna!

Få grep- mange muligheter

introduksjon

D-dur

A-dur (A7)

dance like nobody's watching

dans som om ingen ser på.. 

Jeg kjenner ikke antallet butikker som selger skilt, bokser, putetrekk og wallstickers med lignende quotes- som jeg kjøper fordi jeg inspireres av budskapet. Men lever jeg det ut?

«..alle våre opplevelser i verden hviler på kroppens persepsjon, som vil si at vi med hele kroppen er oppmerksomme på vår tilstedeværelse i verden, på det vi gjør der og på det som skjer med oss der, mens det skjer» (Merleau- Ponty i Løkken 2013;31)

Små barn gir ofte en umiddelbar, sanselig og kroppslig respons på musikk (Sæter, 2012). Inntrykket får et uttrykk. Impulsen får et medium. Følelsen oppleves i en kropp. Direkte og spontant. Allerede fra fødselen av kan vi se nyfødte reagere på lyd og musikk med bevegelser- spellende bein og fektende armer.

Noe jeg virkelig misunner Toddlerene er deres estetiske væremåter. Nysgjerrigheten. Undringen. Åpenheten. Uttrykkene. Ektheten. For en tilstedeværelse i egen kropp og følelsesliv! Jeg betrakter meg selv som en mindre kreativ giraff på hockeyskøyter når det kommer til koordinerte bevegelser, men likevel.. det er ikke ensbetydende med at jeg ikke bør kunne uttrykke meg og oppleve verden gjennom dans. Det betyr bare at du ikke trenger å se på..

Kilder:

Løkken, Gunvor (2013) Toddleren som kroppssubjekt. I Småbarnspedagogikk. Cappelen Damm Akademisk 

Sæter, Morten (2012) Musikalsk utvikling- en helhet. I Barnet og musikken. Universitetsforlaget

lek og spill- to sider av samme sak?

Til ettertanke..

Har du noen gang tenkt over at på mange språk er ordet for å leke og å spille det samme? For eksempel engelsk- to play. Tilfeldig? Selvfølgelig? Fiffig? Om ikke annet utrolig meningsfullt i denne konteksten.


to play or not to play,
that's not even a question


Kilde: Sæter, Morten (2012). Barnet og musikken. Universitetsforlaget

Sangdoktor

"Sangdoktor, jeg er sangdoktor. Jeg gjør alle store og små friske med min sang.."

Denne trallen hørte jeg fra baksetet en dag jeg skulle levere i barnehagen. Fantorangen har med seg sanger i kofferten sin og synger for sin venn Eddie som har kokosnøtta-sitter-fast-på-hodet-syken og andre alternative diagnoser. Fantorangen synger, problemet løses. Det slår meg at det kanskje ikke den mest aktuelle problematikken med tanke på utfordringer i dagens barnehager, men det er likevel noe nydelig naivt OG faktisk reelt i dette konseptet. I boka Den musiske medisin av lege Audun Myskja kan vi lese om dokumenterte studier som viser at musikk kan gi fysisk og muskulær avspenning, øke nivået av endorfiner, lindre smerte, redusere angst og virke bevissthetsendrende.

Selvfølgelig blir det for banalt å tenke at en sang kan løse alle problemer, men vi trenger heller ikke undervurdere sangen og relasjonens krefter. Mange av oss har vel selv erfart at et skrubbsår gjør litt mindre vondt på et fang, plastra med en sang. Det er nok noe i Per Sivle sin både originale og omskrevne tekst om "dei mjuke ord/vek" som går til hjertet- enten det er de trøstende ordene eller de beroligende melodivendingene teksten opprinnelig handlet om. Oppfordrer alle til å alltid bære med seg sin fiktive sangkoffert. Fyll den opp med sanger, nærhet og tilstedeværelse. Du vet aldri når noen trenger en Sangdoktor..

Kilder:
Myskja, Audun (2003). Den musiske medisin. Cappelens Forlag AS
Fantorangen, NRK